Fra petroleum til scampi
Er du student i Bergen og synes fagfeltet ditt er spennende? Ser du forretningsmuligheter i det? Da kan du gjøre som Tarald og Sjur, som startet opp ShrimpVision.
Tarald Kleppa Øvrebø og Sjur Øyen har begge bakgrunn fra petroleumsnæringen. Da oljekrisen kom, tok det ikke lang tid før de bestemte seg for å omskolere seg innen marin næring. Valget falt på Havbruk og Sjømat ved UiB, som i 2016 var en splitter ny linje som ender i en sivilingeniørgrad. Tarald har en bachelor i geofysikk ved UiB fra før, og har hatt et internship i et leteselskap i Stavanger. Sjur har en bakgrunn fra NTNU innen teknisk kybernetikk og energi og miljø, og i tillegg jobbet som oljeserviceingeniør offshore. Gjennom faget kom de i kontakt med hverandre.
Hjelp fra VIS Innovasjon
Norge er på mange områder ledende innen havbruk, og lakseindustrien er en trygg vei for mange inn i havbruksnæringen. For Tarald og Sjur var det imidlertid mer spennende å utforske en annen type sjømat enn laks, ved hjelp av teknologi som brukes i lakseoppdrett. Valget falt på en varmtvannsart, Litopenaeus vannamei, bedre kjent som scampi.
- Vi vurderte flere arter, men landet på scampi, blant annet fordi den vokser fort. Vi søkte Forskningsrådet om penger gjennom STUD-ENT og fikk det innvilget i påsken 2019, med bistand fra VIS.
Tarald påpeker at uten hjelp fra VIS, hadde de ikke fått en like skreddersydd søknad som den de fikk, og de hadde heller ikke klart å søke i tide.
- Formelt skal en gå via UiB for STUD-ENT programmet. Så må en koble på en forretningsutvikler, og der kom VIS inn i bildet.
At en får midler til å realisere sin drøm, er definitivt ikke sikkert. Men de kom gjennom nåløyet og mottok midler til oppstart. I tillegg til STUD-ENT har de vært tilknyttet Gründerhubprogrammet hos VIS, som kulminerte i Innovasjonsuken OPP. På spørsmål om det er mange studenter tilknyttet disse programmene, nikker de.
- Det er for alle, men veldig mange studenter er med. Fra Bergen var det utelukkende studenter.
Studiene en vei inn
Det å være student samtidig som en starter opp eget selskap, er for mange en utenkelig kombinasjon. Men for Tarald og Sjur ble studiene nettopp en vei inn i arbeidet med selskapet. Hvordan er det å starte opp noe eget når en fortsatt er student?
- Det er lang vei fra lærebøkene til praksis. Vi har vært privilegert med et universitet som har støttet oss, helt opp til rektoratet.
Som eksempel nevner de den dagen departementet skulle ha etatsstyringsmøte hos rektor ved UiB, og Dag Rune Olsen inviterte dem inn for å fortelle om planene sine. Gjennom faget fikk de nettverket de trengte og personene de var avhengig av. Tarald påpeker allikevel at det var tyngre enn han så for seg.
- Det var litt tøffere hverdag enn først antatt, med masteroppgave, start-up og korona på toppen.
Allikevel har de kommet godt i gang, og har blant annet fått på plass et rekerom på Høyteknologisenteret på Marineholmen.
- Det er en 100% stilling i seg selv. Rekene skal jo ha mat og stell hver eneste dag.
Enn så lenge må de mate rekene selv, men dette er noe de ser på som lærerikt og viktig.
- Vi får være nær dem. Se og lære.
Det er ikke til å legge skjul på at gründerlivet kan være hardt innimellom, men Sjur og Tarald har funnet sin struktur. Fritid er det derimot ikke så mye av i oppstartsfasen.
- Det har ikke vært så mye fritid i år, av ulike grunner. Det blir en sinnstilstand som varer hele døgnet. En kan drømme om dette, smiler Sjur.
Men de er klar på at en ikke skal holde igjen en idé fordi en er redd for lange dager eller mye jobb.
- Du kan snu på det og tenke hvor privilegert du er som kan dedikere deg fullt og helt for noe som er ditt eget. Dine egne ideer. Pass på strukturen for dagen, så har du tid til annet.
Ha et godt juridisk rammeverk før start
Å starte opp eget selskap kan være både utfordrende og lærerikt for mange. Men er det noen mulige fallgruver en bør tenke ekstra nøye på før en setter i gang?
Sjur er soleklar på at du må ha et godt, juridisk rammeverk for selskapet du skal starte.
- Dere kan være venner og ha store planer. Men så kommer livet i veien og en av dere kan ikke prioritere selskapet lenger. Da må det være gode og ryddige avtaler i bunn, som gjør at noen kan tre ut av selskapet. Er man fem stykker i selskapet, men bare fire jobber, er det vanskelig å overbevise de som skal inn med penger. Det er viktig å tenke hvor mye en vil legge ned i dette, da alle har ulike forventninger.
På spørsmålet om alle sitter med en gründer i magen, eller at alle kan bli gründer, nøler de litt.
- Det handler mye om at en må tåle å stå i det. En kan selvsagt være som Petter Stordalen og bare kjøre på uansett, men en må også ha en dose realisme. For noen kommer det ikke på tale å skulle starte opp for seg selv.
Om du allikevel ønsker å være del av et gründerselskap, men ikke starte opp selv, finnes det andre løsninger, ifølge Sjur og Tarald
- Hovedgründer trenger du ikke være, men du kan komme inn i en startup. Det er mange som gjør det. Eller du kan ha et internship hos et selskap for å få erfaringen. Den kunnskapen studenter sitter på kan være verdifull for et selskap. Men det bør passe med den tematikken en holder på med på studiet.
Å ha en deltidsjobb eller praksis i et gründerselskap, er kanskje vanligere enn man tror. Sjur og Tarald har inntrykk av dette. Gjennom studiesteder kan en også få innpass i en gründerbedrift gjennom praksis.
Vær trygg på din egen kompetanse
Som gründere er det mye opp og ned, og en har ingen garanti for at ting lykkes. Hvilke tips og råd har dere til studenter som sitter med en mulig knallgod ide?
- Vær trygg på den kompetansen du besitter og få validert at det er noen som ønsker løsningen din. Vet du at det er folk der ute som vil kjøpe det du tilbyr? Hvordan gjøre det på en måte som blir billigere enn den prisen de der ute vil kjøpe det for. Når du er der, er det bare å kjøre på.
De legger vekt på hvor viktig det er å benytte seg av de mulighetene som finnes rundt deg, av inkubatorer, gründerhubs og annet. I tillegg er det veldig viktig at en går utenfor studentsfæren, som stort sett er rettet mot det spesifikke emnet en studerer.
- Ikke vær redd for å fordype deg innenfor fagfeltet ditt utenfor studiene.
For ShrimpVision har det vært viktig å finne ut hvem en skal lytte til, hvem som har gjort banebrytende ting innen feltet tidligere og finne ut hvor en treffer resten av miljøet. De har deltatt på ulike arrangementer og åpne eventer i regi av sjømatklyngen, og den første kohorten til verdens første akvakulturakseleratorprogramm, Hatch Blue.
- Er du student i Bergen og synes at fagfeltet ditt er spennende, samtidig som du ser forretningsmuligheter i det, så planlegg studiet ditt sånn at du kan ende opp i en STUD-ENT søknad. Kompetansen du tilegner deg er veldig god. Uavhengig av studiested og fag, driv med oppsøkende virksomhet innenfor innovasjon og entreprenørskap.
Fremtiden vil vise om ShrimpVision får realisert oppdrettsanlegget.
- Vi ønsker å få til et anlegg på størrelse med et lakseanlegg. Hvor vet vi ikke, men vi er i dialog med en spennende kommune. Håpet er at vi skal få det til!
Les også andre historier om studenter og entreprenørskap:
