To studenter sitter i en trapp i Bergen og ser på hverandre og smiler.

Studentordbok

Som fersk student vil du garantert møte på nye ord og begreper, som ofte brukes uten forklaring. Fortvil ikke! Her får du en oversikt over de viktigste begrepene du trenger å kjenne til.

Generelle begreper

Campus

Området der utdanningsinstitusjonenes undervisningslokaler ligger. Noen universiteter/høgskoler har flere campus. Ordet kan brukes både om institusjonens ulike avdelinger innenfor samme by eller om avdelinger i ulike byer i Norge.

Emne/kurs/fag

Brukes mye om en annen. Når du studerer, tar du emner som utgjør en viss mengde studiepoeng. Vanligvis varer emnene i ett semester, med en form for eksamen som vurdering. Studerer du fulltid, vil du ta emner som utgjør 30 studiepoeng på ett semester.

En tegning av en person med t-skjorte med "fadder" på som vinker og smiler.

Fadderuke / Velkomstuke

I studiestarten blir nye studenter ønsket velkommen med egne velkomstarrangement. Mange av disse arrangementene er det eldre studenter (faddere) som står for. Målet er at nye studenter skal bli kjent med hverandre og studiebyen.

Grad

Er en generell betegnelse på fullført studium fra høyere utdanning. Kan referere til bachelor-, master- eller doktorgrad.

Generalistutdanning

En utdanning som tar utgangspunkt i et fagområde, og kan brukes i flere forskjellige yrker. Noen eksempler på generalistutdanninger er historie, organisasjon og ledelse, litteraturvitenskap, engelsk og matematikk.

Høyere utdanning

Å ta høyere utdanning betyr å studere ved et universitet, en høgskole eller en fagskole.

Immatrikulering

Noen universiteter og høyskoler har en immatrikulering. Dette er et felles oppstartsarrangement for alle nye studenter ved starten av semesteret. Her er det velkomsttaler og underholdning, og ofte avsluttes seremonien med at studentene håndhilser på rektor.

Introduksjonsemner

Alle studieprogram vil ha introduksjons- eller innføringsemner det første semesteret du studerer. Her vil du få de nødvendige kunnskapene du trenger for å studere videre på studieprogrammet.

Normert studieprogresjon

Er den tiden det normalt tar å fullføre et studium, basert på antall studiepoeng eller årstimer. For eksempel er normert tid for en bachelorgrad tre år.

Profesjonsutdanning

En utdanning som er rettet mot et spesifikt yrke. Eksempler på profesjonsutdanninger er medisin, psykologi, farmasi, barnehagelærer og juss.

Semester

Er en halvårig undervisningsperiode. Undervisningsåret er ofte delt i vårsemester og høstsemester.

Studiepoeng

Størrelsen på emnene du tar er målt i studiepoeng. Studiepoengene anslår hvor stor arbeidsmengden er på emnet. På et fulltidsstudium er det krav om at du skal ta 30 studiepoeng per semester, og totalt 60 studiepoeng per studieår.

Studieprogram

Når du skal ta høyere utdanning, søker du deg inn på et studieprogram. Det er en utdanning som er satt sammen av forskjellige emner, slik at du får en spesiell kompetanse når du er ferdig.

Undervisning

Ex.fac.

Er et obligatorisk innføringsemne i relevant teori for studenter ved et universitet. Ex. fac varierer etter hvilket fakultetet og fagfeltet du tilhører.

Ex.phil.

Er et obligatorisk innføringsemne i filosofi for alle studenter som studerer ved et universitet.

Forelesning

Er en vanlig undervisningsform i høyere utdanning. En fagperson holder et foredrag for studenter på et emne.

Kollokviegruppe

Er en studie- og arbeidsgruppe som formes og gjennomføres av studentene selv. Her jobber studentene i lag med oppgaver tilknyttet et emne de tar.

Lab

Noen studieprogram har arbeid på et laboratorium som en del av utdanningen. Studentene får jobbe på laboratorium og arbeide med f.eks. teknikker, behandling og analyse av materiale.

Praksis

Noen studieprogram har praksis som en del av utdanningen. Det betyr at studentene får bruke kunnskapen de har fått på studiet ute på en relevant arbeidsplass. Når studentene er i praksis får de veiledning, oppfølging og vurdering underveis.

Seminar

Er en annen vanlig undervisningsform i høyere utdanning. Her holder gjerne foreleser en liten introduksjonsforelesning, og så får studentene jobbe i lag og løser oppgaver, og har faglige diskusjoner i lag med foreleseren.

Seminargruppe

Er en studie- og arbeidsgruppe som er organisert av studiet du går på. Det ofte en student som har tatt emnet før som leder gruppen. Her vil gruppen jobbe med oppgaver og tidligere eksamensoppgaver, og få tips til hvordan gode eksamensbesvarelser ser ut.

Bergen er et fantastisk sted å studere

Velg mellom 8 studiesteder og bli en del av Norges beste studieby.

Finn studiet som passer for deg

Eksamen

På mange emner er det en eksamen som avgjør om du består.

Eksamensperiode

Har ingen offisiell eller fastsatt dato, men betegner perioden før og under eksamener blir holdt, ofte i november/desember og mai/juni.

Eksaminator

Er en fagperson som stiller spørsmål eller gir oppgaver ved en eksamen.

Flervalgseksamen

Er en eksamen som har spørsmål med forhåndsdefinerte svar, hvor studenten må velge mellom svaralternativer.

Hjemmeeksamen

Er en uovervåket skriftlig eksamensform, som ofte går over flere dager. Her kan du velge selv hvor du vil jobbe med oppgaven, og du får bruke alt av relevant pensum du har tilgjengelig.

Mappeeksamen

Er en samlet vurdering av flere oppgaver som leveres i en mappe i løpet av semesteret.

Muntlig eksamen

Er en muntlig utspørring og vurdering av en student. Det vil være to personer som vurderer eksamenen, en eksaminator og en sensor.

Praktisk eksamen

Er en eksamen hvor studenten skal utføre en oppgave for å vise en praktisk ferdighet.

Sensor

Er en fagperson som bedømmer en eksamensbesvarelse.

Sensur

Er en faglig vurdering og bedømmelse av en eksamensbesvarelse.

Sensurfrist

Er en frist for når eksamenskandidatene skal få eksamensresultatet sitt. Ved høyskoler og universiteter i Norge er den generelle fristen for sensur tre uker etter eksamenen er holdt.

Skoleeksamen

Er en skriftlig eksamen som holdes i et godkjent lokale og arrangeres av studiestedet. Skoleeksamener varierer i lengde fra 1-7 timer. Lengden på eksamen blir bestemt i henhold til hvor stort emne er, og om det er andre vurderingsformer i tillegg på det gjeldende emnet.

Illustrasjon som viser hovedbyggene til de åtte utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Utdanningsinstitusjoner i Bergen

Utdanningsinstitusjoner

I Bergen er det 8 universitet, høgskoler og fagskoler som tilbyr hundrevis av studieprogram.

Fagskole

En utdanningsinstitusjon som gir høyere yrkesfaglig utdanning som ofte bygger på videregående utdanning eller fagbrev.

Fakultet

Er en faglig avdeling under et universitet eller høyskole. Tilknyttede fagfelt er ofte samlet på fakulteter. For eksempel er alle studieprogrammene innen helse og sosialarbeid som Høgskulen på Vestlandet tilbyr, samlet under Fakultet for helse- og sosialvitenskap.

Høgskole

Er en utdanningsinstitusjon som tilbyr studieprogram for bachelor-, master- og doktorgrader, og tilbyr i stor grad profesjonsrettet utdanning. En høyskole er også et senter for vitenskapelig forskningsarbeid.

Institutt

Er en faglig og undervisningsavdeling under et fakultet. Et institutt kan bestå av ett eller flere fagmiljø. For eksempel har fakultetet for helse og sosialvitenskap flere institutt. Et av instituttene heter Institutt for helse og funksjon. Instituttet driver studieprogrammene for ergoterapi, fysioterapi og radiografi.

Universitet

Er en utdanningsinstitusjon som tilbyr studieprogram for bachelor-, master-, og doktorgrader, i tillegg til å være et senter for vitenskapelig forskningsarbeid.

Vitenskapelig høyskole

Er en utdanningsinstitusjon som har spesialisert seg innen ett eller få fagfelt/fagområder, tilbyr studieprogram for bachelor-, master- og doktorgrader innen de aktuelle fagområdene.

Studieløp

Bachelorgrad

Et bachelorstudium går over tre år, og gir 180 studiepoeng. Her vil du få grunnleggende kunnskap innen et fag, og mulighet til å spesialisere deg innen retninger du interesserer deg for.

Mastergrad

En mastergrad er et 2-årig studium som bygger på en bachelorgrad, og gir 120 studiepoeng. Dette er en fordypning videre etter bachelor, som gir deg spesialkompetanse innen fagområdet ditt. Etter fullført mastergrad vil du totalt ha 300 studiepoeng.

Doktorgrad (Ph.D.)

En forskerutdanning som, kombinert med andre oppgaver, ofte går over en periode på tre til fire år. Utdanningen innebærer vitenskapelig arbeid og skriving og fremlegging av en doktoravhandling. For å ta denne utdanningen må du ha fullført en mastergrad.