Fra cellesystem til brannalarmer
Marianne Holmedal har hatt en dynamisk karriere, og er et godt eksempel på at en universitetsutdannelse kan brukes på mange områder. Her gir hun sine råd til studenter som skal søke seg til arbeidslivet.
Da Holmedal begynte Universitet i Bergen, hadde hun ingen tanker om hva hun skulle bli. Hun bestemte seg for å studere molekylærbiologi, fordi det vekket interessen hennes.
– Jeg tenkte bare at jeg ville studere noe jeg synes er spennende, så ordner det seg sikkert. På det tidspunktet var jeg ikke sikker på hvilket yrke jeg ville ende opp med til slutt.
Etter en bachelorutdanning fortsatte Holmedal videre på en masterutdanning. Hun valgte da å spesialisere seg innenfor epigenetikk. Studiet førte til lange, intense dager med reagensrør og pipettere på laboratoriet.
– Det var veldig oppslukende, men også veldig slitsomt. Etter studieløpet så var jeg klar for å gjøre noe som var litt annerledes.
Et verdifullt råd
Med mastergrad i hånden begynte Holmedal å søke på ingeniørstillinger. Hun fikk ingen positive svar, men på et av jobbintervjuene fikk hun derimot et verdifullt råd.
– De synes jeg virket som en prosjektleder, og foreslo at jeg burde søke på det. Så da tenkte jeg, ja, da prøver vi det.
Holmedal søkte seg inn på Trainee Vest, et traineeprogram hvor nyutdannede får prøve seg ute i bedrifter. Her fikk hun en ledig prosjektlederstilling hos Aker Solutions og en mentor som hjalp henne i den nye, ukjente bransjen.
– Jeg ble prosjektleder i installasjonsfasen av oljebrønner. Det var nytt og spennende, smiler Holmedal og meddeler at hun fikk mye nytte av det hun lærte fra studiet.
– Måten å tenke på har hjulpet meg. Det å lære fort og forstå sammenhengen mellom reaksjoner, og det å analysere og planlegge i laboratorium — det er universelt og kan brukes i de fleste jobber.
Etter trainee-programmet fikk Holmedal fast stilling i Aker Solutions. Der jobbet hun ett år til før hun kom over en prosjektlederstilling for Autonica Fire and Security, et firma som leverer brannalarmanlegg.
– Jeg synes det virket veldig spennende. Hvis jeg kan jobbe med oljebrønner, så kan jeg vel jobbe med brannalarmer også.
Til tross for mye kunnskap om cellesystem, men ingenting om brannalarmanlegg, sikret Holmedal seg likevel jobben.
Å bruke sin studiekompetanse
Akkurat som Holmedal, velger mange studenter fagfelt ut av interesse. Noen får fagspesifikke jobber, mens andre søker bredere. Holmedal gir sine tips til jobbsøkere.
– Ikke tenk at du passer til kun én jobb. Prøv deg fram og dra fram egenskaper du har som du tenker kan benyttes i den stillingen, forteller Holmedal.
– Jeg drar gjerne fram at hvis du kan forstår en liten del av verden, hvordan en celle fungerer, så ser du også mange mekanismer i andre situasjoner og klarer å analysere, se fremover og forutsi resultatet av beslutninger. Og det kan være viktig i en bedrift.
Mangel på teknisk kunnskap innenfor sektorene stoppet ikke henne i jobbmarkedet, men Holmedal peker på at det er viktig å kjenne sin egen kompetanse, kunne formidle den i jobbsøknaden og relatere det til hva bedriften trenger.
– På jobbintervjuene til begge firmaene har jeg blitt spurt om jeg har noen kunnskap i det de driver med. Jeg har svart nei, det har jeg ikke. Og begge gangene sa de at det var bra. De ønsket en administrativ person som bare driver med prosjektledelse: Noen som koordinerer, planlegger og budsjetterer. For hvis du er en elektroingeniør som har spesialisert seg på brannalarmer, så blir du kanskje sittende og jobber mye med det istedenfor å være en prosjektleder.
Etter mange år som prosjektleder har Holmedal igjen gått videre mot et nytt felt. Denne gangen tilbake til Universitetet i Bergen, som studiekonsulent innenfor biovitenskap.
– Jeg hadde selv en god veileder mens jeg tok mastergraden som jeg lærte masse fra, forteller Holmedal.
Gjennom sin erfaring i yrkeslivet håper Holmedal at hun kan veilede andre fremtidige studenter i samme fagretning eller situasjon.
– Jeg tenker at jeg har noe å gi der: Å hjelpe andre med å finne ut av studievalg, feilvalg og hva man kan gjøre når man endelig står der med graden i hånden.
Les andre historier om karrierevalg:
